Leave No Trace – De 7 prinsippene
RevolutionRace
1min
Oppdatert: 7. september 2026
Publisert 31. mai 2022
Alle fortjener å kunne nyte friluftslivet på lik linje. For å beskytte dyrelivet og redusere menneskers påvirkning på naturen har den amerikanske organisasjonen Leave No Trace laget 7 prinsipper som skal vise turgåere og friluftsentusiaster hvordan de kan ferdes mer ansvarlig i naturen. Vi mener disse retningslinjene er nyttige for alle som tilbringer tid ute i naturen, uansett hvor i verden du befinner deg.
)
Prinsipp 1: Planlegg og forbered deg
Hvorfor er planlegging så viktig for Leave No Trace-prinsippene? Grundig planlegging og forberedelse kan spare både naturen og ressursene dine for unødvendig skade. Det gjør deg også bedre rustet til å gjennomføre turen trygt, med selvtillit og så stressfritt som mulig.
Her er noen punkter å tenke på når du planlegger og forbereder turen din:
Start med å kartlegge hvem som blir med, og noter ferdighetsnivå, form og forutsetninger. Spør deg selv: er gruppa innenfor reglene som gjelder for området? Aktivitetene dere planlegger underveis bør stå i stil med gruppas evner og mål.
Hva er målet med turen – for deg og resten av følget? Er det bare for gøy? Har dere satt dere et distanse- eller skrittmål? Enes om et felles mål før dere setter avgårde.
Planlegg matmengden så nøyaktig du kan, slik at du unngår matrester som setter spor. Vurder å lage gryteretter og ta med lette snacks i tillegg. En gryterett krever mindre utstyr, kortere koketid – og du slipper å tenne bål.
Ta maten ut av emballasjen og legg den i gjenbrukbare poser. Ifølge Leave No Trace-prinsippene skal alt du tar med inn, også tas med ut igjen!
Velg riktig utstyr og klær til turen. Tenk på komfort, sikkerhet og værforhold.
Sett deg inn i området på forhånd. Les bøker, søk på nettet, se på kart eller ta kontakt med grunneier eller forvalter for mer informasjon.
Sjekk blant annet terrenget, gjeldende regler og restriksjoner, samt eiendomsgrenser.
Når du er hjemme igjen, ta deg tid til å oppsummere turen og notere hva som kan gjøres bedre neste gang!
Prinsipp 2: Ferdes og slå leir på robuste underlag
)
Målet med Leave No Trace er å ferdes gjennom naturen uten å skade jord eller vann. Skader oppstår når vegetasjon eller organismer blir tråkket ned og ikke klarer å ta seg opp igjen. Det fører til jorderosjon og nye, uønskede stier. Derfor bør du holde deg til merkede stier og løyper der det er mulig. Må du gå utenfor stien, gå på stein eller andre harde underlag, og spre gruppa utover for å hindre at andre følger nøyaktig i fotsporene deres.
Ulike underlag tåler ulikt mye. Stein, grus og sand er svært robuste og tåler gjentatt tråkk. Legg merke til at lav – en plantelignende organisme som ofte vokser på steinene – er sårbar for gjentatt tråkk. Is og snø er midlertidige underlag og derfor gode valg å ferdes på. Bruk riktig fottøy, følg sikkerhetsreglene og sjekk at snølaget er tykt nok til å beskytte det som ligger under. Vegetasjon bør du helst unngå, siden tåleevnen varierer mye. Se etter glisne områder med tørt gress eller steder der du kan gå rundt vegetasjonen.
Leirplassetikette
Slå leir på robuste underlag for å redusere belastningen på naturen. Her er noen viktige punkter å tenke på når du velger leirplass, slik at du tar godt vare på omgivelsene:
)
Slå leir minst 60 meter fra vannkanten, slik at dyrelivet fortsatt har tilgang til vannkilden.
Prøv å slå leir på steder som allerede er mye brukt, slik at du ikke setter et synlig ekstra avtrykk. Se etter plasser der vegetasjonen allerede er borte.
Unngå å gå samme rute om og om igjen – det sliter ekstra på stien. Ta med vannbeholdere så du slipper mange turer til vannkilden. Myke sko anbefales også rundt leiren.
Når du forlater leiren, sørg for at plassen ser mest mulig naturlig ut igjen. Dekk til opptråkkede områder, børst bort fotspor og rak opp nedtråkket gress, slik at stedet får sjansen til å komme seg igjen.
Aldri fjern eller rydd bort organisk materiale som løv, lav, grus og stein – blir det forstyrret, er det vanskelig å legge tilbake akkurat som det var, og det kan skade naturen.
Prinsipp 3: Riktig avfallshåndtering
Det er avgjørende at du tenker over avfallet du etterlater deg – for naturens, dyrelivets og andre turgåeres skyld. Under finner du de ulike avfallstypene og hvordan du håndterer dem riktig, ifølge Leave No Trace-prinsippene:
Avføring
De fleste steder er det best å grave ned avføringen på riktig måte, slik at du unngår å forurense vannet. Dette bidrar også til å begrense spredning av sykdom, og gjør at avføringen brytes raskere ned. Enkelte steder, som i trange daler, må du derimot pakke det med deg ut. Sjekk med forvalteren av området du skal besøke om det finnes egne regler for dette.
Å grave et lite hull («cat hole») er den vanligste og mest aksepterte metoden. Velg helst et opphøyd sted med mye sol. Grav hullet minst 60 meter fra vann, stier og leirplass, og sørg for at det er rundt 15–20 cm dypt og 10–15 cm bredt. Når avføringen er dekket til, fyll hullet med jord og legg naturlig materiale over.
Bind og tamponger skal alltid tas med ut igjen. Ikke brenn eller grav dem ned. I noen tilfeller kan en latrine være mer praktisk, for eksempel hvis du blir værende på ett sted lenge. Bruk de samme kriteriene som for cat hole når du velger plassering for latrinen din.
Bruk dopapir sparsomt og unngå parfymerte varianter. Ikke brenn dopapiret, spesielt ikke i tørre områder. Grav det ned sammen med avføringen, eller pakk det med deg ut. Noen turgåere bruker naturlig «dopapir», som blader eller snø – men det er ikke for alle!
Tiss helst på stein, bar eller grus. Da trekker du til deg mindre dyreliv, som ellers kan forstyrre plantene og grave opp jorda. Å fortynne urinen med vann fra flasken kan også dempe lukten.
Gråvann
Alt gråvann, spesielt det som inneholder såpe og krem, kan påvirke vannkvaliteten i bekker og vann i nærheten, så bruk det sparsomt. Når du vasker deg selv eller utstyret ditt, hold minst 60 meter avstand fra vannkanten og bruk en kanne eller kjele med vann til å skylle med. Varmt vann og litt albuekraft gjør underverker! Bruk kun uparfymert og biologisk nedbrytbar såpe. Jorda mellom deg og vannkanten filtrerer vannet du bruker. Husk bare å sile ut matrestene fra vaskevannet, og hell det ut et stykke unna leiren. Håndsprit er også greit å ha med, så du kan desinfisere hendene uten å lage gråvann i det hele tatt.
Annet avfall
Alt du tar med inn, skal du ta med ut igjen! Det er avgjørende for dyrelivet at vi pakker med oss ting som kjøkkenavfall og matrester. Glemt og etterlatt søppel gjør ikke bare omgivelsene mindre trivelige – det kan også være direkte farlig. Ha med poser til søppelet, og hvis noen andre har glemt sitt, gjør det rette og ta det med deg også.
)
Prinsipp 4: La det du finner ligge
La andre oppleve naturen slik den skal være, ved å la interessante funn – steiner, planter eller gjenstander – ligge akkurat der du fant dem. Ikke bygg bord, stoler, hengekøyer eller gapahuk. Ikke grav grøfter. Har du ryddet et område, legg tilbake det du flyttet på før du drar, slik at du etterlater minst mulig spor. Verdt å vite: i mange verneområder er det faktisk ulovlig å ta med seg naturlige gjenstander fra stedet.
Prinsipp 5: Minimer bålets avtrykk
Lær deg først hvordan du bygger et bål på riktig måte. Før du tenner opp, stopp og still deg selv disse fem spørsmålene:
Hvor stor er brannfaren på denne årstiden og på stedet jeg har valgt?
Finnes det restriksjoner fra forvalteren av området?
Ligger det nok ved – som falne kvister og pinner – på bakken til å bygge et bål?
Har gruppa kunnskapen som skal til for å bygge et bål uten å sette spor?
Klarer naturen i dette området å bygge opp igjen vedmengden fort nok? Eller bidrar jeg bare til å presse etterspørselen etter ved?
)
Prøv å slå leir i områder med god tilgang på ved. Ser du at det er lite ved tilgjengelig, finn heller et annet sted. Dropp bålet helt hvis du er høyt til fjells, i ørkenstrøk eller i områder med mye trafikk og bruk.
Eksisterende bålplasser
På leirplasser med mye trafikk er en eksisterende bålring det beste stedet å tenne bål. Hold bålet lite, la det bare brenne mens du bruker det og sørg for at veden brenner helt opp. Slukk bålet med vann, ikke jord – jord slukker ikke alltid bålet helt, og kan gjøre røyken mer forurenset. Unngå å tenne bål inntil bergknauser – det kan sette varige, stygge merker i landskapet.
Prinsipp 6: Vis respekt for dyrelivet
Observer dyrelivet stille, på avstand og gjerne i mindre grupper. Målet er å unngå å skremme dyrene eller jage dem bort fra leveområdet deres. Raske bevegelser og høye lyder kan skremme dem på flukt. Ikke forfølg, mat, ta på, plukk opp eller gå bort til dyr. Forstyrrelse og stress kan påvirke hvor godt et dyr tåler skiftende temperaturer og forhold. Unntaket er i bjørneland, der det faktisk er lurt å lage litt lyd, slik at bjørnen merker deg i god tid – da unngår du å skremme den og havne i en farlig situasjon.
Din egen helse er også viktig – dyret kan bære på sykdom, som rabies. Møter du et sykt eller skadet dyr, ikke prøv å hjelpe det selv. Ta heller kontakt med viltforvaltningen med en gang.
Unge dyr kan bli forlatt av foreldrene sine hvis et menneske tar på dem eller flytter dem bort fra leveområdet deres. Gi dyrene den avstanden de trenger for å føle seg trygge, slik at de fortsatt får tilgang til vann – slå derfor leir minst 60 meter fra eksisterende vannkilder.
I ørkenstrøk er det lurt å unngå vannhull om natten, siden ørkendyr som regel er mest aktive i mørket. Med så begrenset tilgang på vann må de som ferdes i ørkenen gjøre en ekstra innsats for å skåne både dyrene som lever der og det lille vannet de er avhengige av.
Vask og toalettbesøk må gjøres hensynsfullt og forsiktig, slik at du ikke forurenser omgivelsene eller påvirker dyr i og rundt vannet. Bading er som regel greit, men i ørken og andre tørre strøk bør du la de knappe vannkildene være i fred, slik at dyrene fortsatt kan bruke dem.
Du er på besøk i dyrenes hjem, så oppfør deg deretter. Observer på avstand, gi dyrene god plass og oppbevar mat og avfall trygt og utilgjengelig for dem.
Prinsipp 7: Vis hensyn til andre på tur
Alle skal kunne nyte sitt friluftseventyr, og derfor handler det siste prinsippet om å vise hensyn og høflighet overfor andre som ferdes på stien. Ting som høy støy, kjæledyr uten kontroll, søppel og skader på naturen kan alle forstyrre andres opplevelse.
Generell folkeskikk
Prøv å ferdes i mindre grupper og legg gjerne turen til roligere tidspunkter – unngå høytider og travle helger om du kan. Tar du en pause, gjør det utenfor selve stien, så du ikke blokkerer veien for andre.
Støy
La høyttaleren bli hjemme. Foretrekker du å gå tur med hodetelefoner, husk å holde volumet på et nivå som gjør at du fortsatt er oppmerksom på omgivelsene.
Vikeplikt
Å vite når og for hvem du skal vike, gjør turen mer behagelig for alle. Vanlig praksis er at turgåere viker for dem som går oppover – går du selv oppover, er det andre som viker for deg. Er det hest på stien, er det turgåerne som viker. Hester har alltid forkjørsrett, siden de lett blir skremt. Når en hest passerer, gå av stien og gi god plass. Må du snakke med rytteren, gjør det rolig og med lav stemme. Syklister viker for både turgåere og hester. Før du passerer noen, er det fint å si ifra at du kommer, og så passere forsiktig.
Kjæledyr
Sjekk om ruten du har valgt har restriksjoner på kjæledyr, spesielt hunder. Hold kjæledyret under kontroll – har det ikke god innkalling, bruk bånd og husk å plukke opp etter det.
)
